Dette er et brev til alle dere med gretne grå gubber som dere har slitt med et halvt liv. Gubber som dere aldri har nådd helt fram til, gubber som ergrer livet av dere med både raping og promping og med det at de aldri forstår bæret av det dere prøver å formidle. Dere som møtte en gutt dere bandt dere til da dere var unge og før dere visste verken hvem dere selv var, eller hva dere trengte av en mann. Nå sitter dere der med dette eksemplaret og lurer på hva dere egentlig tenkte på, og kan kjenne dere drittleie av hele greia. Jeg vil be dere tenke dere godt om før dere kaster han ut, eller gjør livet ulevelig for dere begge. Mange av disse gretne grå gubbene har kanskje verdier som er blitt glemt i all irritasjonen. Det kommer en dag da dere blir eldre. Det kommer en dag da dere blir besteforeldre sammen.

Visst fins det mange nye spennende menn der ute, om de ganske sikkert blir like grå og vanlige etter en stund, men som kan piffe opp livet i alle fall for en stund. Kanskje lenge. Og av og til er det på sin plass med et skifte, men den søte kløe må veies opp med noe de fleste ikke tenker på før de er der. En ny mann blir aldri far til dine barn. En ny mann vil sjelden ha det ekstra hjerterommet og rausheten overfor dine barns sidespor og tulleideer. Og den dagen barnebarna kommer, ingen annen blir på samme måte bestefar sammen med deg enn han du ble besvangra av, om du ikke har vunnet på lotto. Og ingen kjenner historien din, når sykdom, familietragedier og motstand kommer, som han som har fulgt deg fra du var ung.

Ja, det fins mange håpløse menn, slik vi må innrømme at mange av oss er håpløse kvinner. Men ikke vær for snar med å slippe det du har, viss det er noenlunde levende med. Hiv ut den som misbruker, mishandler, bryter deg ned, men en vanlig gretten grå gubbe kan være gull verd og ha ubetalelige verdier når det gjelder. Så i stedet for å ergre seg og irritere seg, kan en kanskje lete fram sårbarheten i den andre, huske hva en falt for, lete om det kanskje fins noe en har glemt der. Og så gjøre seg selv til en litt mer spennende kvinne, innenfor husets vegger. En venn av meg som nå har sin tredje ektemake sukka en dag og sa, jeg kunne like gjerne blitt hos den første.

Et tankekors.