Så kom regnet. Etter sydenvarme i nesten ei veke er det som om eg ikkje heilt kan tru det. Det er fort gjort å venja seg til gode dagar. Eg hadde i alle fall venta to dagar til utan svarte skyer, det var det som sto på TV-skjermen i går kveld.

Eg står på verandaen og er nesten tafatt. Høyrer måsane skrika og ser kor regnet plaskar ned. Eg skulle vel vera vel nok van med regn, og skulle vel ha vore godt nøgd no etter alle desse fine og varme soldagane. Men nei, mykje vil ha meir. Slik er det visst med det meste.

Er det sant at roper du på sommaren så komeran? Berre litt til, prøver eg å lokka dei styrande krefter, berre litt til, ver så snill!