Det å møta menneske. Ikkje møta fasadar eller ferniss. Men å verkeleg møtast!

Eg hugsar at eg som jente las bøkene om Anne frå Bjørkly. Anne, som delte menneska inn i to grupper, dei beslekta sjelene og dei andre. Men som oppdaga at det kunne visa seg når dei blei kjende, at også “dei andre” kunne vera beslekta sjeler.

Det fins ikkje noko finare enn å møta beslekta sjeler. Å kunna sjå kvarandre ærleg inn i augo og ta imot kvarandre med heile forrådet.

Eg har møtt beslekta sjeler i dag. Heldige eg!